OM MEG.

 
     
  Jeg har arbeidet med vev siden jeg begynte på vevlinjen på husflidsskolen i 1968. Mulighetene for å skape uttrykk ved hjelp av trådkombinasjoner fascinerte meg fra første stund.  
     
  Etter sju års fagutdanning begynte jeg på fellesverkstedet i Maridalsveien 3 sommeren 1974. Samme vår hadde jeg meldt meg inn i Norske Kunsthåndverkere (som da het Norske Brukskunstnere). Jeg var på verkstedet i Maridalsveien i 19 år sammen med mange forskjellige kollegaer, og stort sett var det et bra arbeidssted. Likevel var det godt å flytte til mer stabile forhold og større plass i Thv. Meyersgate, der jeg delte lokaler med Kari Stageboe fram til sommeren 2005. Da ble gården vi leide i solgt, og fra dette tidspunkt har jeg arbeidet i Fjellgata der jeg også bor.  
     
  På verkstedet i Fjellgata i Oslo.  
     
  Høsten 1975 begynte jeg i tillegg å undervise i deltidsstilling ved Linderud videregående skole. Jeg underviste i vev og tegning, og fortsatte med det til jeg fikk GI (Statens garantiinntekt for kunstnere) i 1992. Jeg hadde to års avbrudd for å reise jorda rundt i 1980-82 og et års permisjon for å undervise ved avdelingen for billedvev ved Statens Lærerhøgskole i Forming i 1989-90.  
     
  Verkstedutsalget "Kunsthåndverkerne i Kongensgate" har hatt stor betydning for meg - både kunstnerisk og kollegialt. Jeg var med på å starte utsalget i 1979, og er fremdeles aktiv medlem. Det er av stor verdi å ha et fast formidlingssted i Oslos beste galleristrøk.  
     
  De første årene arbeidet jeg mest med bekledningstekstil. Håndvevde vamser, jakker og skjerf hadde høy status, min spesialitet på den tiden var bomullskitler i ulike strameibindinger.  
     
  Da jeg kom hjem fra reisen i 1982, ble det naturlig for meg å ta et valg. Jeg valgte etterhvert å kutte ut bekledningstekstilen og konsentrere meg om flaten. Billedvev hadde vært nesten enerådende på teksilkunstarenaen for vevere, ledende utøvere som Magdalena Abakanowicz og vår egen Synnøve Anker Aurdal var idealer i tiden. Jeg hadde lyst til å arbeide med mindre røffe uttrykk. Det var på denne tiden jeg begynte å lage lette, tynne tekstiler i bomull med lerretssmett, kombinert med gjennombrutte partier og etterhvert også med dobbeltvev.  
     
  Senere har jeg også kommet tilbake til sjalflaten, og idag arbeider jeg både med veggtekstiler og sjal, og jeg ser store utfordringer i begge deler.  
     
 

OM VEGGTEKSTILER.

 
     
  Det rene, rettlinjete, strenge og geometriske, det som opprinnelig fascinerte meg ved det vevde uttrykket, har aldri sluttet å oppta meg. Jeg arbeider med geometrien, ornamentet, rytmen og bevegelsen.  
     
  Vekslingen mellom lag i dobbeltveven, gir muligheter til å sette vevflater opp mot hverandre, og skape uttrykk der teknikkvalget er en vesentlig, integrert del. Kontraster i teknikk- og materialbruk - tett/åpen, blank/matt, ru/glatt mm. - gir et utvalg tekstile dimensjoner å arbeide med.  
     
  Utsmykking for RWE-DEA, Norge.  
     
  Fra midten av 80-årene arbeidet jeg med kombinasjoner av dobbeltvev og enkle gjennomskinnelige flater. Jeg satte fargesterke, ornamenterte "bånd" opp mot lerretsmettflater som med enklere rytmiske uttrykk opptok temaet i "båndene". Tett/gjennomsiktig, kald/varm og blank/matt var stikkord.  
     
  Store, rene ornamentflater med bevegelser i flere plan kom senere. Utgangspunktet kan være en ensartet ornamentflate. Ornamentet er oftest geometrisk, men av og til også figurativt som i "Katter". Bevegelsene, rytmene og polariseringene tilfører jeg ved å plukke opp ulike bindingsstrukturer og ved å sette farge på deler av en eller begge renningene. Store kontraster i materialbruk har jeg til nå bare brukt i hele flaten, virkningen blir derved en del av det grunnleggende konseptet mer enn en metode til å skape bevegelse. Bruken av bobleplast i "Spekter" gir en lubben og flyktig følelse som er tilstede i hele arbeidet.  
     
  Visjonen er den nære flaten som er her ,men som samtidig inneholder bevegelser, fortellinger og begivenheter. Historiene finnes inne i flaten. De kommer og går og er flyktige, lysavhengige og hemmelighetsfulle. De skal friste oss til å være i nærheten av flaten for å "lytte" og oppleve.  
     
  Når jeg kommer så langt som til selve arbeidet i veven, er alle avgjørelser tatt. Foran meg ligger dager og uker med nitid plukking. Det er et ensformig arbeid, men det er ikke ukomplisert og det krever stor nøyaktighet. Jeg elsker dette arbeidet. Jeg får en slags sorgfølelse når et arbeid begynner å bli ferdig.  
     
     
  Utsmykking Borgehaven bo- og
rehabiliteringssenter, Porsgrunn
 
 

OM SJAL.

 
     
  Et sjal skal være mykt og behagelig og gjerne litt volumiøst. Det skal falle godt og ikke klistre til klærne.  
     
  Derimot synes jeg ikke et håndvevd sjal behøver å tåle alt. Naturlige fiender er stritt skjegg, nylonkrager, ryggsekkspenner og en del smykker. Sjalet bør legges sammen når det ikke er i bruk og det må vaskes for hånd.  
     
  Et sjal kan være et blikkfang.
Et sjal kan være et smykke.
Et sjal kan være en inspirasjon.
 
     
  Jeg vil at mine sjal skal ha spennende vevflater og vakre, hensiktsmessige materialkombinasjoner. Jeg liker skjeve komposisjoner og ulike sider, og jeg setter gjerne inn et blikkfang i form av en avvikende fargestripe. Sjalet behøver ikke fungere sett som en flatekomposisjon, men det skal virke levende og ha variasjonsmuligheter i bruk, derfor er jeg spesielt glad i lys/mørk- og kald/varmoverganger. Avslutningene - frynsene eller kantene - kan gjerne tilføre noe ekstra om mulig og skal i det minste være ordentlig utført.  
     
  Sjal med malt renning.  
     
  Selv om jeg stiller høye krav til sjalene mine, tar de kortere tid å lage enn veggtekstilene - av og til er det deilig.  
 
Det er alltid en spesiell opplevelse å se igjen et sjal på et menneske på gata eller på trikken.